Valdis Thorstensen og andre kristiansundere på Vangshaugen i Grødalen påsken 1945.

Siste lørdag før påske i 1945 tok ca. 15 personer turen fra Kristiansund for å feriere på Vangs- haugen i Grødalen. De leide båt i Kristiansund, og ferden gikk innover Sunndalsfjorden til Sunndalsøra.

Valdis Thorstensen og andre kristiansundere på Vangshaugen i Grødalen påsken 1945.


Siste lørdag før påske i 1945 tok ca. 15 personer turen fra Kristiansund for å feriere på Vangs- haugen i Grødalen. De leide båt i Kristiansund, og ferden gikk innover Sunndalsfjorden til Sunndalsøra. Der leide de en lastebil som fraktet dem videre opp til Gjøra. Lastebilen ble drevet av en knottfyrt generator, for bensin var mangelvare på den tiden. Til daglig ble den brukt til å transportere trevirke til knottfabrikkene på Sunndalsøra. Den største fabrikken lå omtrent der Sunndal Byggsenter lå tidligere (ved kirka).

Fra Gjøra gikk de til fots oppover mot Grødalen. Det var sent på kveld da de kom slitne opp til Svisdalen, der folket i Borstu allerede hadde gått til ro for natta. De tok seg inn på låven for å overnatte der. Anton Bech plagdes med astma og høysnue, så han valgte derfor å gå videre inn til Vangshaugen. Dagfinn Thorstensen slo følge, og de kom fram til hytta i to-tida om natta. Etter flere mislykkede forsøk fikk de omsider vekket betjeningen, og kom seg trøtte og frosne inn i varmen. De fikk seg litt søvn før resten av følget nådde fram til hytta tidlig neste morgen. De hadde startet grytidlig, for det var direkte ubekvemt å ligge på låven. Det var kaldt, og med høy knapt nok til liggeunderlag. Et par dager senere kom flere påsketurister fra Kristiansund til Vangshaugen. Arne I. Hoem var med i denne puljen.

Gunnar Forseth hadde sørget for at betjeningen kom seg inn til Vangshaugen. Betjeningen besto av Olina Furu og hennes to hjelpere. Samtidig tok han med noen kasser som inneholdt havregryn, saft og rengjøringsmidler. Matvarene befant seg fortsatt nede i Svisdalen. Den første dagen besto derfor kosten av grøt og saft. Slik kunne det ikke fortsette, så noen av kristiansunderne tok dagen etter med seg en skikjelke og dro nedover mot Svisdalen for å hjelpe til med transporten av matvarene. På vei nedover møtte de Gunnar Forseth på vei innover Grødalen med hest, slede og proviant. Dette var samme dag som resten av kristiansunderne var på "reinsjakt".


Det ble en ganske så urolig påske for kristiansunderne. Først fikk de besøk av en tysk patrulje, så havarerte et tysk fly på Råstu natt til langfredag, og 1. påskedag ble de skremt av en norsk SS-tropp på 10 mann.


Tidlig i påska dro en del av kristiansunderne opp Vangskaret i retning Råstu. På tur ned i dalen igjen var det noen som observerte en stake som var stukket ned i snøen på en for- høyning i terrenget. De ble nysgjerrig, og bestemte seg for å undersøke hvorfor staken var plassert der tilsynelatende umotivert. Stor ble overraskelsen da de et stykke nede i snøen fant et ferdig partert reinsdyr som en jeger hadde forsøkt å skjule. Meningen var nok å hente byttet ved en senere anledning. Fristelsen til å ta med seg reinen var stor, og det endte med at kjøttet ble med kristiansunderne ned i Grødalen. Dette var et lykketreff, for det var som tidligere nevnt smått med matvarer på Vangshaugen. Det var ulovlig å jakte under krigen, så de visste at tyveriet ikke ville bli anmeldt. Dermed var også sjansen stor for at saken ville forbli uoppklart.

 

Langfredag dro fire kristiansundere på skitur i området Råstu/Svøubotnin. Vi kjenner navnene på tre av dem: Arne I. Hoem, Dagfinn Thorstensen og Bjarne Lundgard. Ved Botnbua traff de på Lars Forseth og Gunnar G. Nisja, de to som først fant det tyske flyet som havarerte på Råstu natt til denne fredagen. Botnbua ligger som kjent i Svøubotnin, mellom Buatjønna og Rundvatnet. Mens kristiansunderne var på vei ned i Grødalen, gikk sunndalingene videre opp mot Råstu, der de fant det havarerte flyet. I en tidligere artikkel om "Råstuflyet" skrev jeg at dette møtet fant sted ved Saubua, også kalt Bollåthøbua. Det var Lars Forseth som fortalte meg det. Senere fortalte Knut O. Hafsås at bildet er tatt ved Botnbua. Dette bekreftes av andre lokalkjente personer. Navnene på personene er imidlertid korrekte.


1. påskedag traff kristiansunderne som tidligere nevnt på en norsk SS-tropp. Lederen opptrådte truende, og viftet med en pistol for å understreke alvoret. To av mennene hadde brukket hver sin ski, og forlangte å få bytte ski med påsketuristene fra Kristiansund. Både Valdis og kavaleren hennes måtte gi fra seg skiene sine. I tillegg måtte kavaleren bytte skisko med mannen som tok skiene hans. Fornøyd med hva han hadde oppnådd, stakk lederen for troppen pistolen ned i buksa. Valdis håpet der og da at pistolen skulle gå av. "- Slik at han vart kvinnfolk", som hun uttrykte det. Godt tenkt, spør du meg!

 

Valdis greide seg bra med en brukket ski takket være at hun fikk låne en reserveskitupp av Dagfinn Thorstensen.

 

Også kristiansunderne tok turen opp til det havarerte flyet. Et godt stykke fra flyvraket fant Valdis og kavaleren et kart som de fattet så stor interesse for at de ville ha det med seg heim. Dagfinn Thorstensen forlangte imidlertid å få kartet, og slik ble det. Valdis var mektig irritert over Dagfinns oppførsel. Uoverenskomsten mellom Valdis og Dagfinn var imidlertid ikke mer alvorlig enn at de senere giftet seg med hverandre!


Etter krigen ble det kjent at Thorstensen var XU-mann, så det forklarer hvorfor han var så ivrig etter å få tak i kartet. Sannsynligvis havnet det hos William Dall i Kristiansund. William Dall var som kjent sjef for XU Møre og Romsdal.


1. påskedag gikk omtrent en tredel av kristiansundere ned Grødalen til Grøa. Blant dem Anton Bech. På Grøa overnattet de på Furuly, som den gangen var ferieboligen til Bechs bestemor, fru Johannessen.


Neste morgen skulle de bli hentet i god tid før "dampen" skulle gå fra Sunndalsøra kl. 0800, men lastebilen var såpass forsinket at "Driva" allerede var på vei ut fjorden da de endelig kom ned på dampskipskaia. De måtte derfor noe senere på dagen ta bussen fra Sunndalsøra til Tingvoll, og derifra med dampbåten til Kristiansund.


De fleste kristiansunderne dro imidlertid ned fra påskefjellet 2. påskedag samme veien som de kom opp. Ved en ren tilfeldighet traff de på den omtalte SS-troppen nede i Sunndalen omtrent midtveis mellom Gjøra og Grøa. Mens de var på vei nedover med den samme lastebilen som fraktet dem oppover til Gjøra, hadde SS-troppen gått på ski nedover Grødalen til Grøa. Derifra kjørte de oppover dalen i en lastebil som de antagelig hadde leid. Valdis kjente igjen karene på lastebilen, og insisterte på at bilen måtte stanses. De stilte seg midt i veien, og fikk på den måten stoppet lastebilen. Valdis forlangte å få tilbake både sine og kavalerens ski. Det ble akseptert, og kavaleren fikk sågar byttet tilbake skoene sine.


Også denne puljen med påsketurister fra Kristiansund måtte ta bussen til Tingvoll, og dermed var vennegjengen igjen samlet. Det hører med til historien at bussen fikk tekniske problemer ved Stølvatnet. For å rekke båten måtte de fortsette resten av veien til fots. Men de hadde et problem. Arkitekt Erling Wold hadde forstuet ankelen, og maktet ikke å holde samme tempo som de andre. På gården Gjengset fikk han imidlertid hjelp. Arnulf Gjengset fant fram en gammel sykkel som han fikk låne.


De rakk båten, og vel om bord traff de igjen Dagfinn Thorstensen. Han var en av dem som hadde gått ned til Grøa, og han var smart nok til å skaffe seg skyss helt ned til Sunndalsøra om kvelden 1. påskedag. Der fikk han ordnet seg med en lugar om bord i "Driva".


Hvordan SS-troppen kom fram til sine respektive, vites ikke. Og hva som senere skjedde med dem, etter at freden kort tid etterpå brøt løs, vites heller ikke.


Med Valdis gikk det i hvert fall bra. Hun ble som tidligere nevnt gift med Thorstensen, og er "still going strong" den dag i dag.





Sunndalsøra, 01.02.2001

Arvid Hafsaas

Flere artikler

  • Historien om flyet som havarerte på Råstu påsken 1945

    Sigurd Forseth var på besøk i Grødalen skjærtorsdag (29. mars) 1945. Sent om kvelden (litt over midnatt) hørte han kraftig flydur. Flyduren opphørte, og like etterpå hørtes en dump smell. Han antok derfor at flyet hadde styrtet. Av Arvid Hafsaas har vi fått gjenfortalt historien om flyvraket på Råstu i en artikkel skrevet 30.mars l9

  • Mer om hva som skjedde i Grødalen påsken 1945

    Som et biprodukt av dette materialet har jeg gjenfortalt to historier om hvordan påsketuristene opplevde de turbulente påskedagene i 1945 på Vangshaugen og i Grødalen for øvrig. Historiene er basert på samtaler med Ingolf Larsen, Valdis Thorstensen og Anton Bech. En stor takk til dem alle tre.

  • Valdis Thorstensen og andre kristiansundere på Vangshaugen i Grødalen påsken 1945.

    Siste lørdag før påske i 1945 tok ca. 15 personer turen fra Kristiansund for å feriere på Vangs- haugen i Grødalen. De leide båt i Kristiansund, og ferden gikk innover Sunndalsfjorden til Sunndalsøra.

  • Minner fra min tid i Grødalen

    "Minner fra min tid i Grødalen" er skrevet av Randi Husby i forbindelse hytteeierlagets 25-årsjubileum i l994. Familiehytta "Solhus", som vart bygd i l917, var den første familiehytta i Grødalen.